Hopp til innhold

Moder, jeg er trett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Moder, jeg er trett» (opprinnelig «Det døende barn») er en vise skrevet av den danske forfatteren Hans Christian Andersen (1805–1875), som skrev visa da han bare var tretten år gammel. Opprinnelig het visa «Det døende barn», men er i Norge bedre kjent som «Moder, jeg er trett».

Visa er blant annet innspilt på platen Frem fra Glemselen kap. 2 med Helge Borglund

  1. Moder, jeg er trett nu vil jeg sove, la meg ved ditt hjerte slumre inn
    gråt dog ei det må du først meg love, thi din tåre brenner på mitt kinn.
  2. Her er koldt og ute stormen truer, men i drømme der er alt så smukt.
    Og de søte englebarn jeg skuer, når jeg har det trette øye lukt.
  3. Moder, ser du engelen ved min side, hører du den deilige musikk,
    se han har to vinger smukke hvite, dem han sikkert av Vårherre fikk.
  4. Grønt og gult og rødt for øyet svever, der er blomster englene utstrør,
    får jeg også vinger mens jeg lever, eller mor, får jeg dem når jeg dør.
  5. Hvorfor trykker så du mine hender, hvorfor legger du din kinn til min?
    Den er våt, og dog som ild den brenner, moder jeg vil alltid være din.
  6. Men så må du ikke lenger sukke, gråter du så gråter jeg med deg.
    Og jeg er så trett, må øyet lukke, moder se, nå kysser engelen meg.
Autoritetsdata